Isbrodder og selvberging ved gjennomslag på is
Bruk isbrodder og teknikk for å berge deg opp av råken.
Et gjennomslag på is er blant de mest akutte situasjonene du kan havne i på snøscootertur. Den enkleste og billigste livsforsikringen du kan ha rundt halsen er et par isbrodder for selvberging. Når du først ligger i råken, teller sekundene, og du må kunne handle riktig før kulden tar fra deg kreftene. Denne artikkelen forklarer hvorfor isbrodder virker og hvordan du berger deg selv opp av et hull i isen.
Innholdsfortegnelse
- Hvorfor isbrodder redder liv
- Slik berger du deg selv opp av råken
- 1-10-1-regelen og hvor lang tid du har
- Utstyr og forberedelser
- Etter at du er oppe
Hvorfor isbrodder redder liv
Når du faller gjennom isen, prøver du instinktivt å klore deg fast i iskanten. Problemet er at våt is er glatt, og bare hender finner sjelden noe å gripe i. Du sliter deg ut på sekunder og glir tilbake i vannet.
Isbrodder er to korte håndtak med spisse pigger, festet sammen med en snor som du har rundt halsen eller gjennom jakkeermene. Piggene biter seg fast i isen og gir deg det grepet hendene mangler. Da kan du dra deg opp ved hjelp av armene mens du sparker med beina.
Uten brodder er sjansen for å komme opp betydelig mindre, særlig fordi kaldt vann raskt gjør fingrene ubrukelige. Broddene bør derfor sitte lett tilgjengelig på utsiden av klærne, aldri nede i en sekk. Les mer om underliggende isforhold og isbrist slik at du forstår hvorfor isen svikter, og hvordan du kan vurdere istykkelsen før du kjører ut.
Slik berger du deg selv opp av råken
Følg en rolig, øvd rekkefølge. Panikk og hyperventilering er din verste fiende de første sekundene.
- Behold roen og kontroller pusten. Det første gisp og sjokket går over etter et halvt til ett minutt.
- Vend deg mot retningen du kom fra – der var isen sterk nok til å bære.
- Få frem isbroddene og sett piggene i isen så langt frem du rekker.
- Spark kraftig med beina så kroppen kommer mest mulig vannrett i overflaten, og dra deg fremover på broddene.
- Rull eller åle deg ut på isen i stedet for å reise deg. Spre vekten over størst mulig flate.
- Rull videre bort fra hullet til du er på trygg is, og reis deg først der.
Reiser du deg for tidlig, konsentrerer du hele vekten på ett lite punkt og slår gjerne gjennom på nytt. Prinsippet om å fordele vekten er det samme som ved kameratredning etter gjennomslag , der hjelperen aldri går oppreist mot hullet.
1-10-1-regelen og hvor lang tid du har
Tiden i kaldt vann deles ofte inn i tre faser. Tallene er omtrentlige og varierer med vanntemperatur og bekledning, men de gir et nyttig bilde av hva som skjer med kroppen.
| Fase | Omtrentlig tid | Hva som skjer | Hva du må gjøre |
|---|---|---|---|
| Kuldesjokk | Ca. første minutt | Gisping, rask pust, panikkfølelse | Hold hodet over vann, ro ned pusten |
| Svømme-/bergetid | Ca. 10 minutter | Hender og armer blir gradvis ubrukelige | Berg deg opp mens du fortsatt har kraft |
| Nedkjøling | Ca. en time eller mer | Kjernetemperaturen synker, bevissthet svekkes | Hold deg flytende, vent på hjelp |
Hovedpoenget er enkelt: du har kort tid på deg mens armene fortsatt virker. Bruk disse minuttene målrettet på selvberging. Klarer du ikke opp, fokuser på å holde hodet over vann og vente på hjelp. Når du er oppe, er hypotermi den neste trusselen – se førstehjelp ved hypotermi og frostskade .
Utstyr og forberedelser
God selvberging starter lenge før du faller i. Tenk gjennom dette før hver tur der det er fare for svak is:
- Isbrodder rundt halsen, tilgjengelige utenpå klærne.
- En lang line eller kasteline så andre kan trekke deg inn uten å gå nær hullet.
- Mobil eller nødsender i vanntett pose, gjerne sammen med en nødpeilesender (PLB) .
- Tørt skift i vanntett pakke på sleden, så du raskt kan bytte etter en redning.
- Kunnskap om isen der du skal kjøre.
Aller helst unngår du svak is helt. Vurder alltid om du i det hele tatt bør krysse vann, og hold deg til kjente, trygge traseer. Mye av den samme vurderingen gjelder ved kjøring på islagt vann og når du må krysse vei og brovervann der isen ofte er upålitelig.
Etter at du er oppe
Selv om du har berget deg selv, er faren ikke over. Du er våt, og kuldetapet fortsetter raskt. Søk ly, få på tørre klær, og start oppvarming. En oppakket førstehjelpspakke for vinterfjell sammen med varmepose og redningsteppe er gull verdt her. Varsle andre i følget, og avbryt turen om du er sterkt nedkjølt.
Til teoriprøven for klasse S er det viktig å forstå både selvberging og kameratredning, samt hvordan kulde påvirker kroppen. Vil du øve på spørsmål om is, beredskap og snøscooterregler, kan du ta en gratis prøve og repetere stoffet i Eteo-appen helt til du er trygg og klar for prøven.