Gode sporingsenheter og tydelige nødprosedyrer gjør at beredskapen fungerer selv når sikten forsvinner. Denne fordypningen bygger videre på beredskap og redning og rutinene for kolonnekjøring.
Velg enhet ut fra behov
| Enhetstype | Bruksområde | Fordeler | Avgrensninger |
|---|---|---|---|
| Satellitt-basert sender | Lange turer uten mobildekning | Global dekning og SOS-knapp | Krever abonnement og fri sikt mot himmel |
| GSM-sporingsboks | Løyper nær bebyggelse | Rimelig drift og enkel deling | Mister signal i daler uten dekning |
| Kombinasjonsenhet med app | Instruktørledede kurs | Automatisk ruteopplasting og gruppesynk | Avhengig av at deltakerne husker å starte logging |
Velg minst to enheter som dekker hverandres svakheter. Loggfør serienummer og kontaktpunkter i den digitale beredskapsmappen.
Sett opp deling før turen
- Definer hvem som følger med på live-spor og hvem som mottar varsler i base.
- Del kartlag med markerte sikkerhetssoner fra navigasjon og orientering.
- Test nødmelding ved å sende en treningsalarm og kontrollere kvittering fra mottaker.
Nødvarsling steg for steg
- Aktiver SOS-funksjon når en hendelse overstiger lagets egen evne til stabilisering.
- Send posisjon og situasjonsrapport via radio slik at kolonnen holder seg koordinert mens bistand er på vei.
- Oppdater status hvert sjette minutt i loggen: «Stabil», «Under transport», «Evakuert».
Integrer sensordata
- Koble termologger og pulsbelter fra kuldeberedskap og bekledning til sporingsappen.
- Bruk feltmerknader for å markere skredfare eller istykkelse slik at data kan analyseres etter tur.
- Last ned rådata i CSV-format og lagre dem i lagets delte arkiv sammen med hendelsesrapporten.
Koordinering med nødetater
- Avtal faste kontaktpunkter hos lokal nødetat og noter dem i samme oversikt som beredskapsplanen.
- Del sanntidsposisjon via sporingsplattformen når 113 varsles slik at innsatsleder kan se kolonnens bevegelse.
- Lag en tabell over alternative sambandskanaler (radio, satellitt, mobil) med vurdering av dekningsgrad; vurderingene bør oppdateres etter hver tur.
| Kanal | Typisk rekkevidde | Backup-strategi |
|---|---|---|
| Digitalt nødnett | 20–40 km i åpent terreng | Bytt til satellittsender ved skyggefelt |
| VHF-radio | 5–15 km avhengig av fri sikt | Etabler reléstasjon eller bruk mobil hotspot |
| Satellittmelding | Global | Hold ekstra enhet klar i sleden |
Når en enhet faller ut
- Sjekk strømstatus og bytt til backup-enhet. Ha ferdig ladet powerbank i sleden.
- Marker sist kjente posisjon på papirkartet og bruk prosedyrer for navigering i whiteout.
- Dokumenter avviket i beredskapsloggen og juster utstyrslista før neste tur.
Etterarbeid og forbedring
- Last opp rutedata i analyseverktøy sammen med planene fra digital ruteplanlegging.
- Evaluer responstider i laget ved å bruke tidsstemplene fra sporingen til å måle hvor raskt base og kolonne reagerte.
- Oppdater sjekklister før neste sesong, og marker hvilke tiltak som krever ekstra opplæring eller nye enheter.
Systematisk bruk av sporingsenheter gjør det enklere å dokumentere risikovurderinger, styrker nødvarslingen og gir bedre læring etter hver snøscootertur.