Stopper du på fjellet med en motorstans, en skade eller dårlig sikt, kan ventingen bli den farligste delen av turen. Når kroppen ikke lenger produserer nok varme ved bevegelse, faller kjernetemperaturen raskt i kulde, vind og fukt. En varmepose og et lett redningsteppe veier nesten ingenting, men kan være forskjellen på en ubehagelig venting og en livstruende nedkjøling. Denne artikkelen forklarer hva du bør ha med og hvordan du bruker det.

Oversikt over redningsteppe, varmepose og bivuakksekk og hvordan de brukes ved venting

Innholdsfortegnelse

  • Hvorfor varme er livsviktig ved venting
  • Redningsteppe, varmepose og bivuakksekk
  • Slik bruker du nødlyet riktig
  • Hva du bør pakke

Hvorfor varme er livsviktig ved venting

Når du kjører, holder muskelarbeid og motorvarme kroppen i gang. I det øyeblikket du blir stående stille, slutter denne varmeproduksjonen, samtidig som vind og fuktige klær trekker ut varmen mange ganger raskere enn stillestående luft. Resultatet kan bli hypotermi – at kroppens kjernetemperatur synker farlig lavt. De første tegnene er kraftig skjelving, klossete bevegelser og dårlig dømmekraft, og nettopp dårlig dømmekraft gjør at mange undervurderer alvoret før det er for sent. Hvordan du kjenner igjen og håndterer nedkjøling, er beskrevet i artikkelen om hypotermi og frostskade .

Et viktig poeng på teoriprøven og i praksis er at passiv varme – isolasjon som hindrer varmetap – nesten alltid er det du har mest av når noe går galt. Du kan ikke regne med å varme deg på scooteren, og bål er sjelden et alternativ over tregrensa. Derfor er nødlyet ditt en av de viktigste delene av kuldeberedskapen og bekledningen .

Redningsteppe, varmepose og bivuakksekk

De tre vanligste hjelpemidlene løser samme problem på ulike nivåer:

UtstyrVektHva det gjørBest til
Redningsteppe (folie)Svært lettReflekterer kroppsvarme, stopper vind og litt fuktNødløsning, alltid med
Varmepose / nødposeLettHel kropp inn, vind- og vanntett lyLengre venting i kulde
BivuakksekkModeratSolid ly med plass til én eller flereGrupper og lengre turer

Et redningsteppe er den billigste og letteste løsningen og bør ligge i pakken på enhver tur. Den tynne folien reflekterer en del av varmestrålingen tilbake mot kroppen og stenger ute vind. Svakheten er at den er skjør og lett blåser bort, så den fungerer best i kombinasjon med ly eller når du sitter inntil noe.

En varmepose er en kraftigere variant du kryper helt inn i. Den er vind- og vanntett og stopper både trekk og fukt fra bakken og fra snøfokk. For den som venter alene i hardt vær, gir varmeposen langt bedre beskyttelse enn et folieteppe. En bivuakksekk er det mest robuste alternativet og gir plass til flere personer, noe som både gir mer felles varme og gjør det enklere å holde sammen i en gruppe. Velger du å grave deg ned, finner du teknikkene i artikkelen om nødbivuakk og varme i fjellet .

Slik bruker du nødlyet riktig

Utstyret hjelper bare hvis du tar det i bruk før du blir nedkjølt, ikke etter. Følg en enkel rekkefølge:

  1. Kom i ly. Søk vekk fra vind bak en scooter, en snøfonn eller en forhøyning i terrenget.
  2. Isoler deg fra snøen. Legg sekk, sete, kvist eller liggeunderlag under deg, for kald bakke stjeler mest varme.
  3. Hold deg tørr. Skift til tørre klær hvis du har, og rist av snø før du kryper inn i posen.
  4. Kryp inn og lukk igjen. Behold luen og hetten på, og pust ut gjennom en åpning så fukt ikke samler seg.
  5. Varsle og spar på kreftene. Ring nødetatene og bli der du er om du er trygg, slik at redningsmannskap finner deg.

Bevegelse i små doser kan holde varmen oppe, men kraftig anstrengelse svetter deg våt og kjøler deg ned etterpå. Husk også at varslingen er en del av beredskapen: les hvordan du varsler Hovedredningssentralen og 113 riktig, og om hvordan du tar gode valg ved brått væromslag på fjellet .

Hva du bør pakke

Varmeposen hører hjemme i samme sekk som resten av sikkerhetsutstyret. En gjennomtenkt grunnpakke for vinterturer kan se slik ut:

  • Redningsteppe (gjerne to, de er lette)
  • Varmepose eller bivuakksekk
  • Liggeunderlag eller noe å sitte på
  • Ekstra lue, votter og en tørr ullgenser
  • Termos med varm drikke
  • Førstehjelpspakke tilpasset vinterfjell

Hvor mye du tar med, avhenger av turens lengde og hvor langt fra folk du ferdes. En komplett gjennomgang av hva som bør være i sekken på lengre turer, finner du i artikkelen om pakkliste for langtur i fjellet . Holder du hender og fingre i gang underveis, reduserer du også risikoen for frostskade, og håndvarmere og tommelvarme er et godt supplement på kalde dager.

Vil du teste hvor godt du kan beredskap og kulde før prøven, kan du ta en gratis prøve og øve videre i Eteo-appen til du er klar for prøven.