Kapittel 7: Kjøring i terreng

Trygg kjøring i terreng handler om å kombinere kjøreteknikk, utstyrsbruk og gode valg underveis.¹

Planlegg ruten

• Bruk kart, GPS og lokalkunnskap for å identifisere trygge traseer.
• Vurder skrenter, vann og verneområder før du legger ruta.
• Sett grensepunkter og alternative vendepunkt dersom været snur.

Kjørestrategi

1. Sporvalg: Hold deg i faste traseer der det er mulig, og unngå skarpe kanter som kan gi utglidning.
2. Nedkjøling: Ta jevnlige pauser for å unngå at både fører og passasjer blir kalde.
3. Slede og last: Sikre lasten, fordel vekten og sjekk festepunkt før hver etappe.

Terrengtyper du må mestre

• Skogsterreng: Les terrenget for stubber, bekker og skyggepartier der isen kan være svak.
• Fjellvidde: Vurder vindtransportert snø og hard fokksnø som kan gi sladd.
• Vann og myrer: Følg oppmerkede løyper og stopp ved fareskilt. Isens tykkelse kan variere.

Kontrollspørsmål etter økta

• Hvordan prioriterer du mellom sporvalg, sikt og snøforhold når du planlegger turen?
• Hva gjør du dersom passasjer fryser eller blir utrygg midt i etappen?
• Hvilke terrengtyper bør du trene mer på før neste trinnvurdering?

Navigasjon og kommunikasjon

• Bruk tydelige håndsignaler ved kryss og stopp.
• Ha med sambandsutstyr og avtal kanaler før dere legger ut.
• Del posisjon digitalt hvis dere kjører i kjent krevende terreng.

Når forholdene endrer seg

• Juster fart og sporvalg ved dårlig sikt eller løssnø.
• Avbryt turen hvis risikoen øker, for eksempel ved rasfare eller dyp sørpe.
• Respekter motorferdsel i utmark: kjør mykt nær hytter og naturvernområder.

Tilpass kjøringen til skiftende forhold

Miljøhensyn og lokal samhandling

• Koordiner ruter med lokale løypeansvarlige og sjekk oppdatert løypekart i kommunen før avgang.
• Varsle reindriftsutøvere eller grunneiere hvis turen krysser beiteområder, og planlegg stillestopp der dyrelivet trenger ro.
• Legg inn læringsstopp der gruppa evaluerer støy og kjøremønster, og noter funn i kjøreloggen for å se utviklingen over tid.

Oppsummer tiltakene med en kjapp repetisjon av lover og plikter for snøscooter slik at gruppa forbinder miljøhensyn med konkret kjørepraksis.

Skråkjøring og bakkestart

• Vurder snøens bæreevne før du legger deg på skrått spor opp en bakke.
• Hold overkroppen mot toppen og avlast innerski for å hindre tverrslipp.
• Tren på kontrollert stopp og restart i bakke sammen med instruktør, og repeter rådene fra kapittelet om trafikal del.

Dokumenter progresjon etter turen

• Loggfør endringer du gjorde i fart, sporvalg og kommunikasjon slik at du ser mønstre over tid.
• Sammenlign notatene dine med tipsene om navigasjon og orientering.
• Del funnene med medelever før neste økt, og pek på situasjoner der risikoen økte.

Energi- og ressursstyring på langtur

• Roter pauser og førerbytte etter terrenget, og bruk kjøreplanen fra mini-servicene til å vurdere beltespenning før hver etappe.
• Fordel varme drikker, energibarer og ekstra lag med klær i kolonnen slik at alle har tilgang uten å grave i sleden.
• Koordiner drivstoffstrategi med rådene fra drivstoffplanlegging og rekkevidde og dokumenter påfyll i kjøreloggen.
• Avklar hvordan basecampen støtter rotasjoner og forsyning, og bygg planen med basecamp og langturslogistikk.

Digitale hjelpemidler og deling av data

1. Synkroniser GPX-spor og notater i en delt mappe umiddelbart etter turen slik at evalueringen fra navigasjon og orientering speiler faktiske spor.
2. Bruk sporingsenhet eller app med livetracking som gruppeleder kan overvåke, og legg inn varslingssoner i forkant.
3. Sett opp korte debrief-videoer eller stemmeopptak som lastes opp sammen med kjøreloggen for å beskrive valg i krevende partier.

Digitale logger erstatter ikke munnlige vurderinger, men de gir et felles utgangspunkt når gruppa diskuterer forbedringer før neste økt.

Med god planlegging og kommunikasjon er du klar for å finpusse fart og sikt i kapittel 8.